søndag 3. februar 2013

Perspektiv



Krøllete linduk med rusk... MEN fine blomar da.




Av og til er det tvingande nødvendig "å ta seg ei pære"...
Setta seg ned og setta ting i perspektiv.
Kva som utløyser denne nødvendigheten varierer for min del, men eg har hatt meg ei økt i toppetasjen, tydeligvis. I dag, på ein søndag for søren (!!!), vakna eg tidlig og fekk ikkje fred før eg satte meg ned for å få ut dette innlegget.

Me har ikkje eit stort og flott hus, me bur i ein tomannsbolig frå '70 talet, men det er vårt. Me har ikkje det nyaste nye på interiør fronten, ei heller på det tekniske, men me omgir oss med ting me er glade i. Det er sjølvsagt ikkje alltid at eg er like glad i den brune sofaen, med dei brune stolane som er såpass store at det blir vanskelig å ommøblera. Men dei er stein-gode å sitta i, og sofaen er god å sova middag i og egentlig så synest eg fortsatt at den er fin. På veggane våre har me ikkje dyr og uerstattelig kunst, men me har bileter som me likar å kvila augo på og me har bileter av dei me er glade i.

Eg har i fleire år rast rundt som eit uvær for å pynta og rydda og stæsja og vaska når det skal komma folk. Synest eg at det er kjekt å komma på besøk når vertinna heseblesande freser rundt i stova og rydder og unnskylder tingenes tilstand? Jada, så lenge eg er glad i vertinna så ;-) Men eg elsker å komma på besøk til folk som stig over dei tre jakkene som ungane har slengt frå seg i gongen, som inviterer meg med inn, set seg ned og pratar med meg. Det er herlig det! Eg elsker å tilbringa tid med dei som betyr noko for meg, og som er til stades i samtalen og ikkje mentalt på veg til neste stopp.









Og då kjem eg over på eit anna tema, dei som betyr noko for meg... Eg blir usikker av folk som eg ikkje heilt veit kvar eg har, som seier ein ting og gjer ein annan ting. Det gjer meg utrygg, og eg liker ikkje å vera utrygg. Eg vil ha ekte! Og eg prøver verkelig å vera ekte. Eg er meg, ler av og til veldig høgt, sikkert på feil plass til tider. Eg er rimelig ordinær å sjå til, litt overvektig, men prøver å gjera det beste utav det. Eg er ikkje lynande intelligent men får til å åpna dører og det hender faktisk at eg kan gjera to ting på ein gong. Men eg har ein kropp som virker, den lystrer signala hjernen min gir den, den er god å vera i og eg har mulighet til å endra det eg ikkje er fornøyd med, for så vidt. Den har bore fram og født to fantastisk born og gir meg lite trøbbel. Ok, den har gitt meg to depresjonar, men sjå det, eg kom sterkare ut på andre sida. Livet er ikkje rosenrødt, men det kan vera søren så godt å leva.




 

 
 
 
Det er mange arenaer å boltra seg i, eg har ikkje ein glamorøs jobb, men eg er omgitt av kollegaer som vil kvarandre vel, eg får utfordringar kvar dag og lærer nye ting. Av og til blir eg såpass utfordra at eg vaknar tidlig og har galloperande hjerte, men mestringa eg føler etterpå er fantastisk, og neste gong er det ikkje fullt så skummelt. Eg får verkelig brynt meg, og eg er stolt av jobben min!
 
Me har blogging, som er ein arena som har gitt meg mykje meir enn eg forutsåg, og som faktisk ikkje krever meir enn eg er villig til å gi. Her er det mykje varme, velvilje, omtanke og framsnakking, samtidig som eg ser at dette, for nokon, er ein arena for spel og sjølvhevding. I starten syntes eg at det var stas å få mange kommentarar, og det var kjekt å sjå at det kom nye følgjerar til. Men etter ei tid så kjenner eg at kvalitet framfor kvantitet er lett match. Det samme gjeld Instagram, kor mange følgjerar eg har er meg egentlig revnande likgyldig, så lenge dei som følgjer oppfører seg og ikkje legg att ondskapsfulle kommentarar. Sjølv følgjer eg dei som eg kjenner, som eg kanskje ikkje kan sjå daglig men via blogging, instagram og facebook så kan ein få glimt av kvardagen likevel og på denne måten vert me nære likevel. I tillegg så følgjer eg totalt framande, som har nydelige bileter eller som inspirerar meg på anna vis, via humor, varme for eksempel.
 
Eg kan ikkje definera meg sjølv utifrå kor mange, og kven, som følgjer meg på bloggen eller på Instagram. Det hadde vore totalt utmattande, sjølvutslettande og destruktivt. Men eg lener meg tilbake, tenker på familien min, både dei næraste og storfamilien, tenker på vennenne mine og føler meg rik altså. Eg har så mange fantastiske menneske rundt meg, og det gjer meg så varm om hjarta og glad! Det er desse fine menneska som hjelper meg til å vera meg, som gir meg tilbakemeldingar som er konstruktive og ærlige og varme.
 
Sånn, då har eg fått satt ting litt i perspektiv. Igjen. Og det vert sjølvsagt ikkje siste gong.
 
 
 

28 kommentarer:

  1. Hei Elin
    Tankevekkende og fint innlegg.
    Det er så viktig å stoppe opp i blant og tenke hva som betyr noe.
    Du har en herlig blogg som jeg liker å titte innom, dessverre strekker ikke tida til om dagene, så jeg får ikke lest så mye i bloggene jeg liker å besøke som jeg ønsker, men da er det alltid ekstra gøy når jeg har en halvtime ledig:)
    Ønsker deg en fin søndag
    Jeg er så fornøyd med snøen som kom igjen her:) Kanskje den kan ligge hele dagen i dag? HIHI:)
    Klem Tonje

    SvarSlett
  2. Åh så godt å lese, Eli! Eg er så glad i både deg og bloggen din! Og det er godt med ein liten tankevekker innimellom.
    Er veldig godt å ha litt "ferie" i Skåne akkurat nå. Prøver å finne litt krefter og inspirasjon og lys i kvardagen.
    Håper du snart kommer med gullkorn til meg/oss her inne! :-)
    Stor klem Torbjørg

    SvarSlett
  3. Hei søte du!
    For et fantastisk flott innlegg du deler i dag. Å stoppe opp og sette ting i perspektiv er viktig. Det er nok dessverre alt for mange som stresser avgårde og ikke tar seg tid til denne stoppen. Jeg prøver stadig vekk å stoppe opp og kjenne etter på hvor takknemlig jeg er. Jeg setter stor pris på menneskene i mitt liv også. Og ikke minst at jeg har god nok helse og lever i verdens rikeste land (dog i leilighet uten dyre møbler og interiør, men et hjem jeg trives i).

    God søndag til deg!

    Klem Katrine

    SvarSlett
  4. Hei Eli, dette innlegget hadde jeg godt av og lese, samt sikkert mange andre også. Man higer alltid til mer, og blir aldri helt tilfreds med innkjøp og seg selv. Jeg tror at det sitter innvendig ofte, da snakker jeg nok for meg selv. Når jeg er rastløs innvendig så shopper jeg....ikke alltid, men ser ofte et mønster her. Nå var jeg dønnærlig, men det er jo du også. Men innkjøpene i hjemmet gir meg jo selvfølgelig ofte glede også, da jeg er virkelig hjemmekjær og elsker og være alene. Litt sær sier du? hehe...ja, det er jeg i grunnen. Bare ikke mange som vet det. Takk, Eli for herlig innlegg. Du er helskjønn, jeg har alltid likt deg! Og vet hvor jeg har deg, det gjør meg TRYGG! :=):)

    SvarSlett
  5. Nydelig innlegg! Gode ord, og fine perspektiv...det er ikke alltid lett å vite hvorfor man prioriterer tida på akkurat det man gjør, men det hjelper å stoppe opp i blant å tenke; har jeg det bra nå? og som du sier; familie, barna, gode kollegaer og å trives på jobb er viktig!
    så er det også viktig å ha en arena som er "ens egen" (for eksempel bloggen, trening, musikk, skriving, matlaging....)! anerkjennelse og selvrealisering er nå en gang også noe man behøver for å være lykkelig (maslows behovspyramide!), men det er veien dit som kan være kronglete, og da trenger man en smule selvinnsikt for å ta de rette valgene...
    ønsker deg en fin søndag:) og gleder meg over innlegg her hos deg! du skriver godt, tar flotte bilder, og får meg til å tenke! takk!
    klem nina

    SvarSlett
  6. Tusen takk for et reflekterende og flott innlegg,du setter virkelig ord på det som betyr noko og synest det er herlig at du er heilt ærlig:)
    Eg må ærlig innrømma at bloggen er ein terapi for meg,eg er veldig forsiktig og beskjeden i det virkelige liv og trekker meg fort unna visst eg ikkje føle meg trygg så for meg så betyr det enormt at folk kommenterer hos meg,at eg ser folk er innom bloggen min,for kvardagen er tøff ganske ofte og det å få koble ut er så godt og bare det å bli sett det skal eg innrømme gjere godt så for meg så er det med på å styrke ein sjølvtillit som alltid har vært på bånn...det å få positiv oppmerksomhet gjere så godt siden eg ikkje alltid har så lett for å bli kjent med folk for eg trekker meg unna pga usikkerhet,har noko å jobba med heilt klart å bli trygg på seg sjølv og då er der lettare for folk å sjå kor ein har personen og!
    Det er viktig å være takknemlig for det ein har sjølv om ikkje det alltid er lett,så lett å sjå på alle andre dessverre for ofte.


    Du er ein flott person og liker at du er den du er:))
    God klem fra Lillian

    SvarSlett
  7. Fine ord Eli! Du fikk meg til å tenke over ting! :)

    SvarSlett
  8. Det var et fint innlegg. Jeg har selv tenkt på perspektiv i helgen ut ifra noen nyheter jeg fikk - som ikke direkte angår meg men som fikk meg til å tenke. Ofte henger man seg fort opp i bagateller, meg inkludert. Så kommer det noe og setter ting virkelig i perspektiv.

    God klem og ønsker deg en herlig søndag og en fin start på en ny uke med blanke ark og nye utfordringer.

    Klem, Lise

    SvarSlett
  9. Kjære flotte Elimor, eg blei rørt og imponert over det flotte innlegget, utrulig bra skrive ! :) Glad i deg min venn ! :) Ha ein fin søndag og helsa til go-gjengen din :) klem Janne :)

    SvarSlett
  10. Så masse flotte ord og tanker, Eli!
    Jeg må ofte stoppe opp og tenke over dette selv....
    Ønsker deg en flott ny uke og en forsatt flott søndagskveld!
    Klem

    SvarSlett
  11. Eg må smila. Datta va ein god tale.

    Klem!

    SvarSlett
  12. Takk for at du deler av din kloke innsikt. Vi har alle mye å være takknemmelig for. Viktig å reflektere over det iblant! :)

    Ønsker deg en flott ny uke!

    Klemmer

    SvarSlett
  13. Du altså...ikke mange som klarer å sette ord på livet slik du gjør:)
    Koser meg med tekstene dine, smiler, og nikker. Er veldig enig med deg, av og til er det viktig å stoppe litt opp:)
    Lykke til med prosjektet, vi får ta en dag av gangen. Gjøre noe godt for oss selv:)
    God klem fra Agnete

    SvarSlett
  14. Herlig og ærlig innlegg Eli, du er bare fantastisk til å sette ord i system og få meg til å tenke over livet. Jeg er nok veldig nær deg i tankegangen, og kjenner at det er det som er deilig med å ha noen år på baken, man blir ærligere med seg selv og finner ut hvem man er, hvor man er, og hvem som virkelig betyr noe.
    Ønsker deg en fortreffelig uke, og håper vi ses snart :)
    Goe knib fra Tone

    SvarSlett
  15. Du setter ord på ting på en så fin måte -
    koser meg med lesningen her.
    Ærlig og godt skrevet, og veldig personlig.
    ..jeg håper jeg får sjansen til å treffe
    deg igjen!

    God klem fra meg : )

    SvarSlett
  16. Fantastisk bra skrevet Eli ! :) Hurra for deg !!!
    Mvh Even :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tjohoo, Even :) Takk skal du ha, you rock maaaan :D

      Slett
  17. Bra innlegg! Viktig å stoppe opp i blant. jeg vet veldig godt hva jeg bør jobbe mer med, men det er så utrolig vanskelig. Jeg har så kort lunte om dagen at det er skremmende. Men jeg er så og si alltid dønn ærlig, og jeg er som deg, blir utrygg av at jeg ikke vet hvor jeg har folk. Liker ikke folk som skifter mening etter som vinden blåser. Jeg føler et visst ambvivalent forhold til både blogging, Instagram, Facebook og you name it. Liker egentlig ikke fremstillinger av alt skal være så perfekt og rosenrødt hele tiden, samtidig er jeg kanskje med på å bidra til akkurat dette. Likevel velger jeg å fortsette da det er mitt fristed, og jeg prøver egentlig ikke å late som jeg er noe jeg ikke er. Håper heller ikke det fremstår slik. :)

    SvarSlett
  18. jeg elsket dette innlegget :)
    Jeg satt faktisk og jobbet med ett lignende innlegg igår, du skal se vi ikke har så ulike tanker om ting.

    You are my person - you are amazing!

    Fin start på uken, søte du!
    klem

    SvarSlett
  19. Du e så klok og fin, Eli! <3 du har ordet i di makt! Eg er så enig, så enig, og eg kjenner meg ofte igjen i deg. Det er fint :) Du er så herlig befriande, og det er alltid like kjekt å få ta del i dine livsrefleksjonar! :)

    stor Linaklem

    SvarSlett
  20. Dette innlegget bekrefter bare den gode og fine personligheten din Eli.
    Ja du ler høgt, du har høg sosial intelligens, du har ein kjempespennande jobb som du bare du og ingen andre fekk tilbud om. Du er så levande og varm å vera i lag med. Du er tilstede og er engasjert. Du er ekte - du får aldri nokon til å føle seg utilpass, derfor er me så heise glad i deg. Kjempeklem fra Turid - talsrepresentant for klubben din på Stord;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Mi fine-fine Turid <3 Åh, slike ord varmar enormt når dei kjem frå deg! Eg er så glad for at eg får vera bonusmedlem i Stord-klubben, stor koser meg kvar gong!

      Klem Eli

      Slett
  21. Så godt å titte inn til deg og la tankene sveve...
    Du skriver så godt. Så ekte.
    Jeg er så glad for å ha blitt kjent med deg :)
    Sorry for at du ikke vant den puten altså ;)
    Må vel snart være ett nytt treff på gang, så vi kan le sammen og gi hverandre en god klem?
    Savner å være der du er ;)
    Klem May Helen

    SvarSlett
  22. For eit innlegg her, Eli! Sm eg sku sagt det sjølv! Og det seier då litt;)

    Kunne ikkje vore meir enig!!

    SvarSlett
  23. Du e skjønn!! :-)
    klæm!!

    SvarSlett
  24. Veit du, eg blei heilt rørt av dette innlegget eg! TAKK for inspirerande ord!

    SvarSlett
  25. Dette var bare fantastisk Eli, for en varm - ekte -reflektert og god dame du er!
    Glad for å ha deg i livet mitt..

    SvarSlett
  26. Dette var rett og slett et flott og fantastisk innlegg! Det setter tankene i gang! Jeg er glad i bloggen din, og selv om jeg ikke kjenner deg så godt blir jeg glad i deg også! Stor klem!

    SvarSlett

Tusen takk for helsing, det gjer meg glad!