I går var eg på ONS Norway med jobben min. Mykje folk. Ingen umiddelbart kjente utanom dei eg kom med. Mange inntrykk, om å gjera å vera "på", føler meg litt fortapt. Då såg eg ho... Tutto! Barndomsvenninna! Som ein oase, blond og fager, mild og fin, trygg og kjent, stod ho der midt i blant alle desse andre. Og eg måtte berre stå og sjå litt før eg brøyta meg vei. Ho lyser opp og åpnar armane i ein god klem. Og dei finaste ord kjem ut og når øyrene mine, sprer seg i kroppen, får munnen til å smila før dei krøller seg saman rundt hjerterota. Tutto. Ho skulle jo ikkje vera her. Ho bur ikkje i Stavanger. Det var berre så rett at ho var akkurat der, akkurat då. Venn!
 |
| Foto © |
Helig nytt navn på bloggen din, passer perfekt! Tusen takk for fine ord Eli, du er hjertelig velkommen på middag på tirsdager ;-)) Ønsker deg en flott helg med mye sol og glede, klem fra meg :-)
SvarSlett