Sidan eg er så heldig at eg vart invitert på forening/klubb til ein bukett usedvanlig flotte damer på sommarøya Stord fredagkveld, spant eg avgårde rett etter jobb. Mamma og pappa var på naustet, og sidan eg sov i huset deira så ordna mamma det slik at eg var invitert til frukost hjå min kjære bror og svigerinne laurdag morgon. Ho kunne jo ikkje risikere at eg falt omkull foran brødboksen i Åsringen, Gud forby, eg er jo berre 39 år, det kunne gått aldeles gale...! (Ja, eg har verdas skjønnaste mamma, utan tvil, garantert, bombesikkert, for sure, absolutt & di).
Hjå min kjære bror og svigerinne bur også mi vesle niese, Vilde. Ho er snart tre månader og søt som sukker, så dåke veit, eg gleda meg veldig til dette.
Det var veldig kjekt i forening, og det vart seint. Når eg kom heim så måtte eg ta ein bloggrunde, det vart enno seinare, men til slutt fekk eg slept meg i seng. Eg vakna halv åtte. Normalt våkner min ekstremt rutineprega kropp kl. 05:30 for litt morgensildring. Meget fornøyd med at eg hadde hoppa over morgonsildringa, på det vanlige og ekstremt irriterande tidspunktet, la eg meg til å sova att, sånn ca. ein time til vart eg og kroppen min enige om.
Yeah right.
Eg vakna igjen. Strekte meg fornøyd. Såg at sola skinte. Trykte på mobilen for å sjekka klokka.
10:37...!
WTF?????
10:37????
Jepp, 10:37...
Og min kjære bror hadde sendt melding kl. 9.
Eg var hjertelig velkommen til frukost kl. 09:30.
Kl. 09:40 hadde han ringt.
Kl. 10:05 sendte han bilde av ferdig dekka frukostbord (med skrikande tarmar kan eg tenka meg, for det var lekkert!!!).
Og når var det gjesten vakna?
Kl. 10:37.
Skam!
Skam! Skam! Skam!
Det var med veldig flaue fingrar eg trykte på knappen for ubesvarte anrop.
Det var med skamfull røyst at eg beklaga min uhøflighet.
Det var med lynets hastighet at eg jamrande hoppa utav senga og inn i dusjen.
Det var med skrikande dekk at eg køyrde til frukost... nei... lunsj...!
Det var med skamroser i kinna at eg ringte på døra.
Ikkje mitt stoltaste øyeblikk...
Skam!
#denfølelsen