Bildevegg

Når Familien Fryd flytta inn i sin noverande heim for ganske nøyaktig fem år sidan, så fekk me begynna litt "på nytt" på ein måte. Me hadde begrensa budsjett, men ny sofa og nye stolar kosta me på oss, og Herr Fryd sparkla og mala heile stova, tak og vegger. Frøken Fryd sparkla og mala barneromma. I areal myyyyykje mindre enn stova. Men mengden bannskap, "akk, oj og stønn" var påtagelig mykje større... Frøken Fryd har aldri vore særlig tålmodig. Og å mala, det er virkelig ikkje noko Frøken Fryd likar.

Det er rart med det, alle dei små feil og mangler som ein ikkje heilt får med seg på visning... Slik var det i alle fall for oss. Den dagen me fek nøkkelen så var me så gira og spente, det var nesten som eit lite antiklimaks å oppdaga at gongen hadde tre forskjellige dører, to forskjellige golv og tak og at alt generelt var mykje meir slitt og gammalt enn me såg på visning.

Men alt i alt så var me sjølvsagt veldig fornøyd, beliggenhet og andre kvalitetar var absolutt på plass. Kjekkare plassering i forhold til skule, kompisar, butikk og ikkje minst utsikt.
Stor hage, for å vera i Stavanger vel å merke... Større boltreplass inne, kjellerstove til gutane og meir lys.
Og me koser oss her!

Noko som var ei utfordring var å få det koselig... personlig... Det såg liksom så oppstilt og utstilt ut alt.
Litt sånn "katalog". Og Frøken Fryd gremma seg og klødde seg i treskallen så flisene føyk (ja, eg har breie negler). Men sånn litt etter litt så blei det meir "oss". Og når bildeveggen kom på plass, då var Frøken Fryd fornøyd. Det var då eg oppdaga at eg er gift med Spiderman. Herr Fryd viste kvaliteter som han til då hadde holdt godt skjult, og halveis hang/klatra/føyk/sveva/klamra seg fast i gelender og vegg medan bilde etter bilde møysommelig kom på plass i puslespelet. Denne bildeveggen er nemelig over trappa, så det er ikkje berre-berre å få hengt dei opp.

Herr Fryd sine velforma tær viste usedvanlig god gripeevne i denne operasjonen, heldigvis, sidan Frøken Fryd i sin store klønethet skubba sofaen på plass og dermed skubba Herr Fryd sine tær skrekkelig longt ut på kanten ved gelenderet. Frøken Fryd treng symmetri, og ein sofa på "ville veier" (det vil sei sånn ca. 5 cm feilplassert) det skjærer i augo til frøkna og då går det på refleksar, ikkje gjennomtenkte handlingar. Men det gjekk heldigvis godt, Herr Fryd klarte å klora seg fast tross sofaen som kom i stor fart og prøvde å skubba han over kanten, og Frøken Fryd skamma seg over sine handlingar.

Litt etter litt har me tatt rom etter rom og litt etter litt vert huset meir vårt og oss. Men det tar tid å bu seg til, ein må ta seg tid til å kjenna etter korleis ein vil ha det. Og sjølvsagt så er det viktige ting som speler inn, som økonomi, tid og energi. Ting har stått halvveis her lenge, som hjå mange andre vil eg tru, og evnen til å sjå alt som gjenstår heller enn alt som er blitt gjort er ein dårlig egenskap.

No gleder eg meg over alt me har gjort, over den herlige årstida me er inne i, lyse dagar og kveldar og den longhelga som ligg foran oss med besøk av kjekke folk, nasjonaldag, barnedåp og sosial kvalitetstid med storfamilien.

Good times!