For nokre dagar sidan så las eg eit innlegg som fine Lina med bloggen Huset i Skogen laga. Og då merka eg at eg vart voldsomt engasjert. Innlegget heiter cupcakes & feminisme. No trur du kanskje at eg skal skriva eit brennande innlegg om kvinnekamp & de, men det var ikkje heilt det eg tenkte på. Eg tenkte på roller, roller som me har i kvardagen, både kvinner og menn. For er du den samme heile tida, uansett kvar du er og kven du er med?
 |
| Jacob og mamma |
Eg er mamma, det er ei stor og viktig rolle - den tar stor plass i livet mitt - og eg elskar den. Då er eg ansvarsfull, omsorgsfull, kjærlig, støttande, streng, oppdragande, engstelig, usikker, masete og rett som det er - verdas teitaste!
 |
| Frøken Fryd (i uskuldsrein, kvit topp) i søskenflokken og søskenbarnflokken. |
Eg er kone, søster, søskenbarn og venn. Då er eg festlig (trur eg sjølv), avslappa, useriøs, drikkfeldig *kremt*, rolig, Eli og ein av gjengen.
 |
| Herlig ID-kort bilde av Frøken Fryd, dette har eg altså rundt halsen kvar dag... |
Eg er ansatt og kollega, då er eg seriøs, pliktoppfyllande, effektiv, flink, imøtekommande, oppdatert og ordentlig. Men eg kan også vera stressa, krevande, målbevisst, usikker, utilstrekkelig og masete - men det er kun mot mine næraste kollegaer.
Og så tenker eg, kor mange roller har me egentlig - kor forskjellige er dei, og korleis går det når desse møter kvarandre i døra? Det er jo eit utrulig fasinerande "spel" dette, for det er jo ikkje til å komma i frå at me er ikkje den samme på jobb som når me er på fest med venner, eller når me henter i barnehagen, eller når me er hos legen - sjølv om alle desse rollene til saman utgjer Eli / Frøken Fryd / 830654 / mor til Jacob & Erlend / kona til Johnny.
Wikipedia seier at sosiale roller er dei posisjonane som menneska har i forskjellige grupper i samfunnet, og dei reglane som tradisjonelt gjeld og forventas for adferden og oppgåvene til personane i desse posisjonane.
Roller er trygge, for me veit som regel kva som kreves av oss i dei forskjellige rollene som me har. Men det kan også vera krevande. Veldig krevande. Og når ein er sliten - då strevar i alle fall eg med å være i karakter av og til.
I to omgangar på få år har eg vore så sliten at eg har blitt sjukemeldt i lengre periodar. Og då er eg sjukemeldt frå "jobbe Eli" og "venne Eli". Då klarar eg ikkje å vera "på", har ikkje nok energi til å gå i rolle. Dessverre så går det hardt utover "mamma Eli" og "kone Eli" også, for som det ofte er så er det dei næraste som må svi mest, sjølv om det ikkje er bevisst.
Det som er vanskelig, er at dette ikkje viser reint fysisk. Om du treff ein kollega på butikken når du er sjukemeldt frå "jobbe Eli" så går du ikkje nett og sleper ein fot etter deg, har kniv i ryggen og kryss i augo, eller er flat som ei pannekake (sjølv om det føles slik). Du kan smila og vera blid og oppmerksom dei få minutta samtalen tar, rett og slett virka heilt normal (sjølv om du inni deg er riv-ruskande gal). Og så står du att der etterpå og frykter at; "no tenker ho/han sikkert at eg berre er lat, ikkje gidd jobba, utnytter systemet, er ein snik, slask og slabbedask". Det er då rollene møter seg sjølv i døra, for ein er så avhengig av dei at ein slepp ikkje maska. Dette har sjølvsagt i stor grad med tillit å gjera også, det med å la dei forskjellige rollene gli over i ein annan og møta kvarandre. Visa seg sårbar i ein rolle der ein vil framstå som proffesjonell og sterk, eller blid og imøtekommande.
Eg merker at når eg treff nye folk så jobbar dei sosiale antennene ekstra hardt. Då ligg eg lavt i terrenget, føler meg fram, kjenner etter kva for ein rolle som passar inn, lytter, plasserer, analyserer - og så - litt etter litt så slepp dei forskjellige Eli'ane fram og ut, alt etter som eg blir trygg på dei rundt meg. Eg smyg meg helst inn i eit rom som er fullt for eksempel. Medan andre berre "tar" eit rom, fyller det med energi, feier inn og sprudler. Eg har veldig lyst å vera slik, men det blir heilt feil for Eli.
Kva gjer du, og har du mange roller?
Klem Eli
(mor, kone, dotter, søster, venn, svigerdotter, barnebarn, svigerinne, kollega, nabo, bekjent, tante, søskenbarn, niese, kjærest, ansatt, mora til, Frøken Fryd, Frøken Fres, Frøken Fryktelig -> schizofren???, osv osv)
Finaste Eli! ♥ eg sitt her med tårer i augene - av fleire grunnar. Dette innlegget traff meg midt i magen. Så kjekt at du vart engasjert av innlegget mitt, så fantastisk modig du er som deler dine tankar rundt eit så viktig tema. Om eg hadde vore like tøff. Eg kjenner meg smertelig att i så mykje du skriv her, skjønne Frk Fryd! Sitt for augneblinken heime i stolen - utslitt, trist, lei, usikker på alle rollene mine. TAKK!!!!! :) dette gjorde dagen min betre.
SvarSlettstor klem frå Lina til Eli ♥
Først: dette var et velskrevet innlegg av
SvarSlettblogge-Eli ;)
(Den rollen takler du forresten med glans ;)
Jeg har naturlig nok mange av de samme rollene som deg. Og noen ganger er det som du sier vanskelig å strekke til. Og jeg kjenner meg igjen i store deler av teksten...
Men som regel er jeg ganske utadvent og gleder meg forresten til neste bloggtreff. Jeg er ikke redd for å være den i mengden som stikker nesen frem! Men dette varierer alt etter energi og rolle.
Håper denne onsdagen er fin for deg!
Klem May Helen
Enign med may helen her dette var velskrevet. Jeg kjenner meg ganske godt igjen i mye av dette!
SvarSlettVi får puste inn og ut.. viktigst er at vi er oss selv og gjør vårt beste! *S*
Masse klemmer fra meg!
Velskrevet innlegg om et tema jeg tror de fleste, ihvertfall kvinner, vil kjenne seg igjen i! Kjenner meg selv bl.a igjen i det du skriver om å takle alle rollene når batteriet er tomt. I slike tider må jeg koble ut noen roller, der er vi like! Jeg er også sånn som kan ta på meg en blid maske selv om jeg ikke er det, andre skal ikke lide for at jeg har en dårlig dag, liksom. (Kanskje det er storesøsterrollen min??) Og så er jeg både veldig utadvendt og privat på samme tid. Derfor er internett så deilig, for det orker jeg ofte t.o.m på en bad hair day, hihi... Tok forresten sosiolgi grunnfag og det handler jo mye om roller, var superspennende! Håper du har en bra dag så langt, der sjongleringen av roller er overkommelig :) Og koselige bilder av deg! Klemmer
SvarSlettHerlig innlegg Eli!! Tøft av deg å være så åpen og ærlig!! Jeg føler dette innlegget kunne like godt vært en kopi av meg selv - bare at jeg heldigvis ikke noen gang har vært sykemeldt. Det er dessverre noe som går igjen at yrkesaktive kvinner ofte blir velta av at jobben er krevende og travel. Kombinasjonen jobb og hjem er ikke lett! Jeg er heldig å ha en fridag - som deg - og da er jeg flink til å hente meg selv inn og ta vare på meg selv. Det er deilig!!
SvarSlettEn venn av min mann sa til han at "du har mange morer du" - og det er det mye sant i. Kvinner tar ofte morsrollen overfor mange. Jeg føler også meg som en mor i mange sammenhenger - ordner og fikser overalt!
Uff - det ble sikkert mye prat her!! Du fikk iallefall sagt det på en god måte!
Kos deg på tur til mamma!!
Klem Heidi :)
En liten kommentar i farten her..Bra innlegg..og viktig!!
SvarSlettJeg har nok mer enn en rolle jeg og...men er stort sett ganske lik..
Det viktigste her i livet er jo at man har det bra!!!!
Gleder meg til å se deg igjen neste uke..fine Eli..
Klem!!
Eit utruleg herleg og fint innlegg som set fingen på noko veldig viktig, som gjeld oss alle, vil eg tru!!!
SvarSlettVerkeleg åpent og ærleg!
Takk :o)
Fantastisk innlegg, Eli!
SvarSlettDette er tanker jeg også ofte har hatt, og har.
Tror vi alle har og tar ulike roller, gitt situasjon og omstendigheter.
Trygg leder på jobb versus usikker aspeløv i sosiale sammenhenger.
Ansvarbevisst og stødig som mor, lat og sløv når jeg er helt alene.
Tror det å skifte mellom de ulike rollene er noe vi gjør helt automatisk, men også styrt av andres (antatte) forventninger.
Kjekt å lese, og se bilder!
Klem
Tusen takk ♥ i lige så, Eli, det var varmande ord du serverte meg og :) :) kjekt med venner i blogglandia og!
SvarSlettJa, det går seg til. Er så godt å vita at det er "fleire der ute" som er eller har vore i liknande situasjonar. Alt er enklareå takla når ein ikkje er aleine om opplevingane - på godt og vondt.
Og ja, er så fint å kunna inspirera og engasjera kvarandre!
ps: du ser like herleg ut på bilete som eg hadde forestilt meg. Og dessutan så er du yngre enn eg hadde trudd! hihihi. Kanskje det er livserfaring og skrivetalent som lurar meg til å tru at du har levd lenger enn du har? ;)
stor klem sendast til Stavanger - med ønskje om ein fin onsdagskveld :*
Utrolig bra innlegg! Du e god å skrive og har mye på hjertet. Jeg har også mye på hjertet og vi kan snakkes mer på onsdag (bloggtreffet) for noooo måååå eg springe etter de to små! (mammarollen kaller visst....)
SvarSlettSå kjekt med slike flotte tilbakemeldingar, dåke! Eg var veldig i tvil om eg skulle våga - men så hoppa Frøken Freidig fram og sa: "do it!" Og så gjorde eg det berre :) Når det er sagt, etter to buklandingar så står eg styrka tilbake - ein blir jo betre kjend med seg sjølv på godt og vondt. Og tross alt er det ein ballast eg ikkje ville vore forutan. Ikkje minst gir det meg evna til å forstå andre i liknande situasjon - for det er skummelt utbredt. Men fortsatt bittelitt tabu.
SvarSlettKlem til alle dåke fine!
Fantastisk flott innlegg, skjønne frøken Fryd!
SvarSlettDette med at vi har mange roller å skulle mestre er sikkert og visst. Egentlig er det en del som kreves av oss i alle disse rollene.. Livet er ingen lek, synes nå jeg.
Den aller største rolleforskjellen hos meg er mellom me-in-real-life og bloggefiguren min! ;)
De to er ganske så forskjellige utad, men kanskje ikke innad..
Jeg vil gjerne som deg, gjøre mer ut av meg i sosiale sammenhenger..
kanskje jeg vil tørre mer en vakker dag.. en vakker vakker dag:)
klem!
Du kan føya gledesspredar og humorist til rollelista di:-) Fint innlegg frå fin (og tøff) Eli <3
SvarSlettFlott innlegg kjære Eli ! klem Janne <3
SvarSlettUtrolig flott innlegg som jeg kjenner meg godt igjen i. Du skriver så levende og velformulert.
SvarSlettJeg tenker ofte på det som ulike "hatter" en tar på jeg - mammahatten, jobbehatten osv.
Ha en fin kveld!
- AC
Eli, ei jente!! Snakkast i morgon <3. Klem Tutto
SvarSlettHa, ha, ha skulle sei Eli, ei jente med tel i! Men legg inn kommentar knappen va laus på avtrekkaren gitt *ler høgt og rødmar no* T
SvarSlettFor et fantastisk innlegg min kjære Eli, frydeligste fryd!!
SvarSlettHer var det mye gjenkjenning fra min side ja. Ikke lett å leve opp til alle forventningene i de ulike rollene alltid og med et relativt kraftig snev av "flink pike syndromet" har jeg vært nedom "bunnen" noen ganger selv. Om jeg har lært...litt usikker der, men føler jeg har gjort noen grep og det med jobbskifte var ett av de så gjenstår det å se!
tusen takk for at du tar deg til til å skrive så fine kommentarer på blogginnleggene mine! Veldig merkelig å føle at jeg "kjenner" deg, men det gjør jeg faktisk! Må vel få tatt et live møte en gang også- nå vet jeg jo akkurat hvor søt du ser ut!
God natt og fin torsdag til deg, klem fra Karlotte - hun som skirver skolestil i kommentarfeltet ditt!
Kjære vakre, snille, herlige og fabelaktige Eli! du er ett fyrverkeri av en kvinne og jeg vet at hadde vi bodd nærmere hverandre hadde vi "hit it off!"
SvarSlettDu skriver så herlig og det er som du sier, vi mennesker er mangefasettede :)
God tur hjemover til mor og far!
Fabelaktig morgendag til deg, her er det straks loppekassen!
klemklem
Så utruleg flott innlegg Eli, dette er noko som absolutt alle garantert kjenner seg igjen i.
SvarSlettDet å balansere livet sitt mellom ulike roller, forventningar kan vera ei utfordring, men eg tenkjer at det å finna ein "middelveg", er noko som kanskje me alle må verte flinkare til.
Ikkje setja så høge krav til oss sjølv alltid, ver den ein er. Og det viktigaste av alt tenker eg, er å vera ekte.
Og mitt inntrykk av deg kjære frk.fryd er nettopp det Ekte. Etter vårt "første møte" satt eg att med gode minner, for meir sprudlande og open person skal ein vell leita lenge etter.
Eg synst det er utruleg fasinerande å møta slike som deg, som eg egentlig føler eg har kjent lenge.
Ha ein fortsatt fin dag Eli, og tusen takk for flott "bloggvennskap" og koslige kommentarar.
Henriette
Det er alltid like godt å komme inn å lese innlegga dine Eli! Eg har møtt deg ein gong, men føler eg kjenner deg :-) Då er det vel eigentleg Frøken Fryd eg kjenner, men du skjønar meg sikkert! :) Eg kan kjenner meg att i det du skriv, ein påtar seg mange ulike roller, og ofte kan det vere meir ein belastning enn glede. Og i jungelen av roller, trur eg det av og til kan vere vanskelig å finne sitt sanne eg.
SvarSlettDen Eli eg føler eg kjenner, er ei sprudlande dame, full av positiv energi og humor! Og du visar alltid mykje omtanke i kommentarane du legg igjen hos oss, og me set like stor pris på kvar og ein :)
Veldig fint innlegg!
Håper du får ein fin dag, og ei super helg med gode vener!
Klem helene
Hei,
SvarSlettSå fint innlegg:)
Eg las og den artikkelen, og kjente at eg blei engasjert. Mitt synspunkt er at feminisme er å ha valgfrihet. Eg skal sjølv kunna velga om eg vil vera heima å kose meg i kvardagen eller om eg vil sitte i styret til Statoil:)
Kjenner meg og igjen i rollebeskrivinga ja! Det er utrulig merkelig:)
Ha ein kjempe fin kveld:)